Forberedelse- Moralisering er en nyttig vitenskap som kan utøves med både alvor og skjemt. Filosofiske skrifter kan nok være nyttige, men er ikke særlig underholdende. Derfor har forfattere forsøkt å gjøre dette mer lystbetont ved å ta i bruk ulike sjangere: fabler, dialoger, romaner – både fra antikken og nyere tid – fingerte reisebeskrivelser, fingerte brev, spectatorlitteraturen, gamle og nye satirer, gamle og nye komedier. Nyere franske moralister er det lite fint å si om; de er for overfladiske. Men de gamle holder fremdeles mål: Montaigne, Boileau, Molière, Charron. Det er ikke under min [Holbergs] verdighet å skrive komedier som stiller menneskelig svakhet til skue. Her og i andre verk oppfordres leserne til kritisk vurdering av sine vaner. Dette skjer ved bruk av paradoks, påstander som går på tvers av alminnelig vedtatte sannheter. I dette ligger en orientering mer mot meditasjon enn lesing.I denne innledningen gir Holberg en kritisk gjennomgang av litteratur han har hatt nytte av, i tillegg til positiv omtale av eget forfatterskap som blir samlet under begrepene moralisering og paradoks. I innledningen til neste bok, Heltindehistorier (1745), fortsetter han sin kritiske gjennomgang, nå rettet mot særlig én forfatter, Jørgen Riis og bladet Den danske Spectator, 1744-1745, og flere publikasjoner som fulgte i kjølvannet av denne. Forfatteren (Riis) er kritisk, men ifølge Holberg er kritikken bare fekting i luften, uten forankring i det man kan kalle historisk kontekst. Som forfatter er Jørgen Riis av langt mindre kaliber enn Holberg. Ikke minst derfor så Holberg med uro på at noen tok Den danske Spectator for å være hans verk. Jf. Eiliv Vinje, “Den danske Spectator (1744-1745)”, E. Tjønneland (red.) Opplysningstidens tidsskrifter, 2008, s. 15-36, særlig s. 24-25.
næst Theologie- i Moralske Tanker (1744) I 5 gir Holberg en vurdering av ulike vitenskaper som han rangerer etter deres nytte.
Ethica- (lat.) morallære.
ikkun- bare.
Fabler- i fortalen til Moralske Fabler (1751) gjør Holberg utførlig greie for fabellitteraturen.
det Gamle Testamentes Skrifter- flere steder i Jødiske Historie (1742) blir fabelsjangeren brukt og eksplisitt knyttet til moralisering. Et eksempel er fra den gammeltestamentlige apokryfen Judiths bok, hvor handlingen er lagt til den perioden av Israels historie da Jerusalem ble erobret av Nebukadnesar II, år 597 f.Kr. Den fromme enken Judith forfører og dreper Holofernes, leder for undertrykkerne. Det har blitt reist tvil om historien er sann. Romerkirken regner den som historisk sann. Holberg, derimot, støtter seg på Hugo Grotius som mener Judiths bok er en fabel skrevet for å gi håp og styrke til de forfulgte jødene (Jødiske Historie I, s. 453-454). Et annet eksempel er historien om Kong David som ryddet Urias av veien slik at han kunne få Urias kone, den vakre Batseba, til sin kone. David får sin straff ved at profeten Natan forteller historien om en rik mann som tok det eneste lammet en fattig mann hadde, og slaktet det. David blir opprørt over historien og sier at den rike mannen fortjener å dø etter slik ugjerning. Natan svarer at det er David selv som er den rike mannen. Holberg kommenterer historien som en fabel, nærmere bestemt ved å forklare fabelens funksjon: De som lytter til fabelen, vil umiddelbart tenke at den handler om ting som ikke angår dem selv, og dette gjør det lettere å vurdere og ta stilling til det som blir fortalt. Fabelens nytte er således å gjøre sakene tydeligere (Jødiske Historie I, s. 345-346). Andre referanser til Det gamle testamentet: Jødiske historie I, s. 110 og 288-289. Det er også et eksempel fra den jødiske skriftsamlinga Talmud. Men Holberg er klart skeptisk til Talmud og taler om de “mange u-rimelige og vanskabte Ting, som den indeholder.” Jødiske Historie II, s. 458ff; Almindelig Kirkehistorie (1738), s. 177.
Invention- påfunn.
Phrygier- Frygia var et kongerike i den nordvestlige del av Lilleasia, bebodd av frygerne fra ca. 1200 f.Kr.
den kraftigste Maade at moralisere paa- likelydende formuleringer blir brukt i forordet til Moralske Fabler (1751), s. 2r, i Almindelig Kirkehistorie (1738), s. 14 og gjentatt i Jødiske Historie (1742) II, s. 202.
Samtaler- her er det tale om sokratisk dialog, slik vi kjenner den fra Platons verk. I det følgende er det også referanse til såkalt erotematisk metode, dvs. ordning av lærestoffet i spørsmål og svar. Holberg bruker selv denne metoden i læreboken Synopsis historiæ universalis (1733).
Grund- grundighet.
Mathesis- matematikk.
hensigte- har tilknytning til.
Verderius- (formodentlig) Antoine Verdier (1544-1600), fransk adelsmann og bibliografisk forfatter.
Achille Tatio- Akhilleus Tatios (2. årh. e.Kr.), forfatter av romanen Leukippe og Kleitofon.
Heliodoro- Heliodoros (antakelig 3. årh. e.Kr.), forfatter av romanen En etiopisk historie om Theagenes og Khairikleia.
Apuleji Metamorphosis- Apuleius, f. ca. 125 e.Kr., forfatter og taler, mest kjent for romanen Metamorphoses som også går under tittelen Det gylne esel, eneste latin-roman som er bevart i sin helhet.
Barclai Argenis- Jean Barclai (1582-1621), skotsk forfatter og satiriker. Romanen Argenis, forfattet på latin 1621, ble senere oversatt til flere språk. Julius Paludan karakteriserer Jean Barclay som en av fedrene til den moderne roman. Romanen Argenis har handlingen lagt til hoffet hvor det tales i den galante stil; den vil for et moderne menneske være utålelig kjedsommelig, jf. J. Paludan, Om Holbergs Niels Klim, 1878, s. 291-292.
forestille- fremstiller.
Telemaqve- Les avantures de Télémaqe, 1699, fr. oppdragerroman av François de Salignac de la Mothe Fénelon. Boken får fyldigere omtale og kritikk i Epistel 88, jf. Epistler II (1748), s.43-52.
solut Stiil- prosa.
Tone- C-utgaven har her ordet ‘Tour’ (fr.), jf. uttrykket ‘tour d’expression’, karakteristisk språklig uttrykksmåte.
derhos- dessuten.
Factioner- parti, gruppe av personer med felles meninger.
Pamelister- brevromanen Pamela, 1740, av Samuel Richardson handler om den vakre tjenestejenta Pamela som står imot husherrens gjentatte forsøk på å forføre henne. Fordi romanen talte så åpent om slike forhold ble den møtt med både ros og kritikk. Holberg sammenligner Pamela med Anne Boleyn (en av Henrik VIIIs mange koner), jf. Heltindehistorier (1745) I, s. 202-203.
accordere- tilstå, innrømme.
Caracter- karakteristikk.
devote- from.
Hypocrisie- hykleri.
Douceur- vennlighet.
Heroine- heltinne.
Handel- diskusjon, forhandling.
Sentimens- meninger.
Geistlige udi Engelland- Dr. Slocock, prest ved St. Saviour’s Church, skal ha anbefalt boken fra prekestolen, jf. Clara L. Thomson, Samuel Richardson, 1900, s. 31, men det var flere som gav uttrykk for at dette var en moralsk farlig bok, jf. Paul Dottin, Samuel Richardson, 1931, s. 120ff.
irritere- opphisse, pirre.
Caresser- kjærtegn.
Materialier- stoff.
qvintessentieret- rendyrket; overdrevet.
bon sens- (fr.) sunn fornuft.
Affectation- unaturlig væremåte.
grimacieuse- affektert, tilgjort.
Cervantes- Miguel de Cervantes Saavedra (1547-1616), spansk forfatter. Hans parodiske ridderroman Don Quijote er fra 1605-1615.
synderlig- besynderlig, merkelig.
Spectateurs- det engelske tidsskriftet The Spectator, fra 1711, redigert av Joseph Addison og Richard Steele, fikk mange etterligninger i Europa. Holberg ser ut til å ha brukt en fransk oversettelse, Le Spectateur ou le Socrate moderne I-III (1714-).
Severamber- feil for ‘Sevaramber’, navn på oppdiktet folkeslag i romanen History of the Sevarites or Sevarambi av Denis Vairasse d’Allais, 1675; utvidet fr. utg. 1677-1679.
Luciani- Lukianos (ca. 120–180 e.Kr.), gresk forfatter fra Samsonata ved Eufrat, skrev dialoger rettet mot overtro og menneskelige svakheter.
Bidermanni Utopia- Jacob Bidermanns (1578-1639) latinske anekdotesamling Utopia fra 1640 inneholder et reiseavsnitt.
Swift- Johathan Swift (1667-1745), anglo-irsk forfatter, berømt bl.a. for romanen Gullivers reiser (Gulliver’s Travels), 1726.
Klims Underjordiske Reise- Holbergs egen anonymt utgitte fiktive reiseroman Nicolaii Klimii iter subterraneum (1741) oversatt til dansk året etter: Niels Klims underjordiske Rejse.
Naturalismum- naturalismus, anskuelse som hevder fornuftens rett til å prøve de religiøse sannheter (og som avviser dogmer og åpenbaringer).
Naturens Lys- om innsikt og erkjennelse som utelukkende bygger på fornuft og medfødte åndelige evner.
revelerede- åpenbarede.
Præcaution- (fr. précaution) forsiktighetsregel.
Censurer- nedsettende bedømmelser.
den Tyrkiske Spion- Jean-Poul Marana: L’Espion du Grand Seigneur et ses relations sècres envoyées au Divan de Constantinople, 1684; tittelen ble senere L’Espion turc dans les cours des princes chrétiens.
Lettres Persannes- Lettres Persanes (Persiske brev), 1721 av Montesquieu. Holberg hadde et eksemplar av tredje utgave, Amsterdam 1730 (forlegger Jacques Desbordes).
under samme Titul- antakelig Nouvelles lettres persanes, fransk oversettelse 1735 fra engelsk utgave ved George Lyttelton.
skiønne Hoveder- skjønnånder.
Spectator- det engelske tidsskriftet The Spectator, fra 1711, redigert av Joseph Addison og Richard Steele, fikk mange etterligninger i Europa. Holberg ser ut til å ha brukt en fransk oversettelse, Le Spectateur ou le Socrate moderne I-III (1714-).
Den Svenske Argus- Olof Dalin (1708-1763), svensk adelsmann og forfatter bak tidsskriftet Then Swänska Argus, 1732-34; et utvalg i dansk oversettelse kom 1740.
den Hamborgske Patriot- tidsskriftet Der Patriot, 1724-1746, utgitt av Michael Richey, Johann Adolph Hoffmann, Patriotische Gesellschaft in Hamburg.
Pensees- (fr.) pensées, tanker.
Skuespill- som komedieforfatter er Holberg påvirket av Molière. Nyere fransk komedie er han sterkt kritisk til, jf. H.G. Topsøe-Jensen, “Holberg og den eftermolièrske Komedie” Holberg-Aarbog, 1921, s. 112-143.
affectere- gir skinn av.
Politesse- dannelse.
Afrisning- skildring.
de nye Franske Moralister- Holberg kritiserer flere steder utviklingen i nyere fransk litteratur som han mener er blitt overfladisk og mer orientert mot ytre pynt enn grundighet. Her er det særlig spectatorlitteraturen som kritiseres, men dette gjelder også annen litteratur, ikke minst komedier. Jf. også Moralske Tanker (1744) IV 20, s. 562-563; Heltindehistorier (1745) I, Fortale, s. a8r; Første levnetsbrev (1728), s. 180 (parisernes fordervede smak blir brukt som forklaring på deres manglende interesse for Holbergs komedier); Topsøe-Jensen: “Holberg og den eftermolièreske komedie”, Holberg Aarbog, 1921, s. 112-143.
Montagne, Charron, Moliere, Boileau- eldre franske forfattere som Holberg bruker som korrektiv til de nye. Michel de Montaigne (1533-1592) essayist, Pierre Charron (1541-1603) teolog og filosof, Molière (1622-1673) forfatter og skuespiller, Boileau (1636-1711) dikter og kritiker.
Seculo- (lat.) seculum, århundre.
Zirath- pryd.
Vanheld- vansiring.
besværge sig over- beklage.
gout- (fr.) smak.
Satyrer- satirer.
Horatio- Quintus Horatius Flaccus (65-8 f.Kr.), romersk dikter, kjent bl.a. for sine oder, satirer og brev, særlig brevet om diktekunsten, Ars poetica, hvor han står frem som en poetisk smaksdommer.
Juvenale- Decimus Iunius Iuvenalis (1.-2. årh. e.Kr.), romersk satiriker; i sine tekster retter han skarpe angrep mot det moralske forfallet i Roma.
een af mine Latinske Epistle- i Tredje levnetsbrev (1743), s. 34-35 gir Holberg en sammenlignende vurdering av Horats og Juvenal, og det er Juvenal som kommer best ut av det: “Jeg foretrækker hans satirer fremfor Horats”.
Satyricis- (lat.) satyricus, satiriker; skrives også ‘Satyricos’.
tempererede- måteholdne.
tilladelige Satyres- som rammer menneskelig svakhet generelt, som ikke er rettet mot enkeltpersoner.
Character- vesen, natur.
Aristophanis Comoedier- Aristofanes (ca. 450-385 f.Kr.) er den største dikteren innenfor den gamle greske komedien. Hans skuespill var “grove og skarpe”.
Menander- gresk komedieforfatter (ca. 342-293 f.Kr.), hans skuespill var mer polerte og mindre anstøtelige enn de til Aristofanes.
Plautus og Terentius- romerske komedieforfattere; Plautus (254-184 f.Kr.) og Terents (195-159 f.Kr.) blir til stadighet sammenlignet hos Holberg, alltid med samme konklusjon: “Plautus foretrækker jeg frem for Terents; og jeg skifter ikke mening”, Tredje levnetsbrev (1743), s. 35-36. Jf. også Epigram IV 109 (1749) og epistlene 190 og 195 (1750).
u-forligelige- uforlignelige, enestående.
Literati- (lat.) lærde, kritikere.
Maximer- grunnsetninger.
Attributa- egenskaper.
Aristoteles- gresk filosof (384-322 f.Kr.) som skrev om diverse emner, bl.a. en poetikk, Om diktekunsten, om tragedien og eposet.
ex. gr.- (lat.) exempli gratia, for eksempel.
Plauti Aulularia- Aulularia er en kjent komedie av Plautus.
promitteret sig- ventet seg, gjort seg håp om.
derudover- av den grunn.
Anima Theatri- (lat.) teatrets sjel.
Skiønsomhed- dømmekraft.
Artificium- (lat.) kunst, ferdighet.
Theophrasti Characterer- Theofrast fra Lesbos (ca. 372-395) elev av Aristoteles. Etter Aristoteles’ død overtok han ledelsen av den peripatetiske skole. Bare få av hans verker er bevart, bl.a. Karakterer, en samling på tretti personlighetstyper som viser menneskelige svakheter på en komisk og underholdende måte, liksom komedien.
Philosophorum præcepta- (lat.) filosofers forskrifter.
bestridet- overvunnet.
Daarligheder- dårskaper, dumheter.
Øyenskalk- hykler.
Molieres Tartuf- hykleren i Molières skuespill Tartuffe eller Den skinnhellige (Tartuffe, ou l’Imposteur) fra 1664.
Dødningens Giestebud, eller Festin de Pierre- Molières skuespill Dom Juan, første gang oppført 1665, gikk i samtiden under tittel Le Festin de Pierre, som kan oversettes med ‘Stengildet’. ‘Sten’ betyr ‘statue’ og viser til den avdøde kommandørens statue som ved handlingens slutt kommer for å hevne seg på den troløse Don Juan.
skiemmer- skammer.
Stadsmand- statsmann, person som deltar i styret av en stat.
Extremitet- ytterlighet.
Helte-Historie- Heltehistorier (1739) og senere også Heltindehistorier (1745) inneholder biografier ordnet i par etter den gamle greske forfatter Plutarks mønster. Foran hvert biografert par har Holberg plassert en innledning som i generelle vendinger drøfter et moralsk tema som passer til de biograferte personene.
distingvere- skille.
Apparence- ytre tilsynekomst.
haver succederet- har lykkes.
Axioma- (gr.) grunnsetninger som er selvinnlysende, som ikke trenger bevis eller som ikke kan bevises.
opkaage- oppkoke, gjengi.
declamere- dosere.
Oratores- (lat.) talere.
Decouverter- oppdagelser.
confunderes- forveksles.
Bayle- Pierre Bayle (1647-1706) fransk filosof og teolog, forfatter bl.a. av verket Dictionnaire historique et critique, 1695 som Holberg viser til flere steder: i Tredje levnetsbrev (1743)(s. 46 og 154), i Moralske Tanker (1744) (I 81, I 100, II 84, II 94, II 96) og i Epistler (1748-1754) (nr. 1, 18, 28, 36, 161, 210, 320, 322, 333, 335, 364, 443). Holberg har et motsetningsfyllt forhold til Bayle. I hans Dictionnaire finner han mye som er heslig og obskønt, men som ikke desto mindre har den positive effekt at det holder leserens intellekt i ånde.
L’Esprit- Jacques Esprit (1611-1677), fransk moralist og litterat, forfatter til La Fausseté des vertus humaines, 1678.
deriverer- avleder.
som en vis Autor siger- Bernhard Mandeville (1670-1733), anglo-hollandsk filosof, samfunnsøkonom og satiriker; samme referanse i Epistel 21, Epistler I (1748) , s. 123 og Epistel 514, Epistler V (1754), s. 50 (andre paginering).
Hospitaler- fattighus.
Fabel om Bierne- Bernhard Mandeville (1670-1733), anglo-hollandsk filosof, samfunnsøkonom og satiriker som ble berømt for verket The Fable of the Bees, or Private vices, Public Benefits, 1714.
Comicus- komedieskriver.
Proprietarius- godseier, eier av stor landeiendom.
finder sin Regning- ser sin fordel.
Seneca- Lucius Annaeus Seneca d.y. (ca. 4 f.Kr.-65 e.Kr.), romersk filosof og forfatter. Sitatet er fritt etter De beneficiis (Om godene), VI 38, 2-3), i dansk oversettelse: “Hvem har ikke profit af en andens skade? Soldaten ønsker krig; dyrtid giver landmanden nyt mod; sagføreren tragter efter fortjeneste ved så mange processer som muligt; for lægerne er et år fuldt af sygdom en kilde til velstand; hvis husene ikke tog skade ved ild og uvejr, ville håndværkerens virksomhed ligge stille”. Samme tema i Epigram II 7.
Caroli 8. Billede- Karl den 8.s bilde.
Frantzoser- syfilis, “den franske syke”.
Beroalde de Verville- François Béroalde de Verville (1556-1626), fransk filosof, matematiker, forfatter, mest kjent for en bok om å komme seg frem i verden, Moyen de parvenir, 1617. Teksten er lekende, kaotisk, barokk, til tider uanstendig og til dels uleselig, den parodierer andre, bl.a. Rabelais og Montaigne.
7000 Gyldens Rente- renteinntekt av 7000 gullmynter.
gisper- gjesper; samme forestilling i Epigram II 88 (1749), i Tredje levnetsbrev (1743), s. 38 og i Moralske Tanker (1744) II 146, s. 402.
Sympathie- vesensslektskap (som gir grunnnlag for gjensidig påvirkning og innflytelse).
Infallibilitet- ufeilbarlighet.
forekaste- bebreide.
Chrysippo- Khrysippos (281-208 f.Kr.), gresk filosof av den stoiske skole.
Application paa- lyst på; lyst til å beskjeftige seg med.