Tilbake til søkeresultater

2 forekomster av adkomst
[Fjern søkemarkeringer]

  
  
  
 
0

  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
 
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  


previous icon next icon
 

Forberedelse
Moralisering er en nyttig vitenskap som kan utøves med både alvor og skjemt. Filosofiske skrifter kan nok være nyttige, men er ikke særlig underholdende. Derfor har forfattere forsøkt å gjøre dette mer lystbetont ved å ta i bruk ulike sjangere: fabler, dialoger, romaner – både fra antikken og nyere tid – fingerte reisebeskrivelser, fingerte brev, spectatorlitteraturen, gamle og nye satirer, gamle og nye komedier. Nyere franske moralister er det lite fint å si om; de er for overfladiske. Men de gamle holder fremdeles mål: Montaigne, Boileau, Molière, Charron. Det er ikke under min [Holbergs] verdighet å skrive komedier som stiller menneskelig svakhet til skue. Her og i andre verk oppfordres leserne til kritisk vurdering av sine vaner. Dette skjer ved bruk av paradoks, påstander som går på tvers av alminnelig vedtatte sannheter. I dette ligger en orientering mer mot meditasjon enn lesing.
I denne innledningen gir Holberg en kritisk gjennomgang av litteratur han har hatt nytte av, i tillegg til positiv omtale av eget forfatterskap som blir samlet under begrepene moralisering og paradoks. I innledningen til neste bok, Heltindehistorier (1745), fortsetter han sin kritiske gjennomgang, nå rettet mot særlig én forfatter, Jørgen Riis og bladet Den danske Spectator, 1744-1745, og flere publikasjoner som fulgte i kjølvannet av denne. Forfatteren (Riis) er kritisk, men ifølge Holberg er kritikken bare fekting i luften, uten forankring i det man kan kalle historisk kontekst. Som forfatter er Jørgen Riis av langt mindre kaliber enn Holberg. Ikke minst derfor så Holberg med uro på at noen tok Den danske Spectator for å være hans verk. Jf. Eiliv Vinje, “Den danske Spectator (1744-1745)”, E. Tjønneland (red.) Opplysningstidens tidsskrifter, 2008, s. 15-36, særlig s. 24-25.

næst Theologie
i Moralske Tanker (1744) I 5 gir Holberg en vurdering av ulike vitenskaper som han rangerer etter deres nytte.

Ethica
(lat.) morallære.

ikkun
bare.

Fabler
i fortalen til Moralske Fabler (1751) gjør Holberg utførlig greie for fabellitteraturen.

det Gamle Testamentes Skrifter
flere steder i Jødiske Historie (1742) blir fabelsjangeren brukt og eksplisitt knyttet til moralisering. Et eksempel er fra den gammeltestamentlige apokryfen Judiths bok, hvor handlingen er lagt til den perioden av Israels historie da Jerusalem ble erobret av Nebukadnesar II, år 597 f.Kr. Den fromme enken Judith forfører og dreper Holofernes, leder for undertrykkerne. Det har blitt reist tvil om historien er sann. Romerkirken regner den som historisk sann. Holberg, derimot, støtter seg på Hugo Grotius som mener Judiths bok er en fabel skrevet for å gi håp og styrke til de forfulgte jødene (Jødiske Historie I, s. 453-454). Et annet eksempel er historien om Kong David som ryddet Urias av veien slik at han kunne få Urias kone, den vakre Batseba, til sin kone. David får sin straff ved at profeten Natan forteller historien om en rik mann som tok det eneste lammet en fattig mann hadde, og slaktet det. David blir opprørt over historien og sier at den rike mannen fortjener å dø etter slik ugjerning. Natan svarer at det er David selv som er den rike mannen. Holberg kommenterer historien som en fabel, nærmere bestemt ved å forklare fabelens funksjon: De som lytter til fabelen, vil umiddelbart tenke at den handler om ting som ikke angår dem selv, og dette gjør det lettere å vurdere og ta stilling til det som blir fortalt. Fabelens nytte er således å gjøre sakene tydeligere (Jødiske Historie I, s. 345-346). Andre referanser til Det gamle testamentet: Jødiske historie I, s. 110 og 288-289. Det er også et eksempel fra den jødiske skriftsamlinga Talmud. Men Holberg er klart skeptisk til Talmud og taler om de “mange u-rimelige og vanskabte Ting, som den indeholder.” Jødiske Historie II, s. 458ff; Almindelig Kirkehistorie (1738), s. 177.

Invention
påfunn.

Phrygier
Frygia var et kongerike i den nordvestlige del av Lilleasia, bebodd av frygerne fra ca. 1200 f.Kr.

den kraftigste Maade at moralisere paa
likelydende formuleringer blir brukt i forordet til Moralske Fabler (1751), s. 2r, i Almindelig Kirkehistorie (1738), s. 14 og gjentatt i Jødiske Historie (1742) II, s. 202.

Samtaler
her er det tale om sokratisk dialog, slik vi kjenner den fra Platons verk. I det følgende er det også referanse til såkalt erotematisk metode, dvs. ordning av lærestoffet i spørsmål og svar. Holberg bruker selv denne metoden i læreboken Synopsis historiæ universalis (1733).

Grund
grundighet.

Mathesis
matematikk.

hensigte
har tilknytning til.

Verderius
(formodentlig) Antoine Verdier (1544-1600), fransk adelsmann og bibliografisk forfatter.

Achille Tatio
Akhilleus Tatios (2. årh. e.Kr.), forfatter av romanen Leukippe og Kleitofon.

Heliodoro
Heliodoros (antakelig 3. årh. e.Kr.), forfatter av romanen En etiopisk historie om Theagenes og Khairikleia.

Apuleji Metamorphosis
Apuleius, f. ca. 125 e.Kr., forfatter og taler, mest kjent for romanen Metamorphoses som også går under tittelen Det gylne esel, eneste latin-roman som er bevart i sin helhet.

Barclai Argenis
Jean Barclai (1582-1621), skotsk forfatter og satiriker. Romanen Argenis, forfattet på latin 1621, ble senere oversatt til flere språk. Julius Paludan karakteriserer Jean Barclay som en av fedrene til den moderne roman. Romanen Argenis har handlingen lagt til hoffet hvor det tales i den galante stil; den vil for et moderne menneske være utålelig kjedsommelig, jf. J. Paludan, Om Holbergs Niels Klim, 1878, s. 291-292.

forestille
fremstiller.

Telemaqve
Les avantures de Télémaqe, 1699, fr. oppdragerroman av François de Salignac de la Mothe Fénelon. Boken får fyldigere omtale og kritikk i Epistel 88, jf. Epistler II (1748), s.43-52.

solut Stiil
prosa.

Tone
C-utgaven har her ordet ‘Tour’ (fr.), jf. uttrykket ‘tour d’expression’, karakteristisk språklig uttrykksmåte.

derhos
dessuten.

Factioner
parti, gruppe av personer med felles meninger.

Pamelister
brevromanen Pamela, 1740, av Samuel Richardson handler om den vakre tjenestejenta Pamela som står imot husherrens gjentatte forsøk på å forføre henne. Fordi romanen talte så åpent om slike forhold ble den møtt med både ros og kritikk. Holberg sammenligner Pamela med Anne Boleyn (en av Henrik VIIIs mange koner), jf. Heltindehistorier (1745) I, s. 202-203.

accordere
tilstå, innrømme.

Caracter
karakteristikk.

devote
from.

Hypocrisie
hykleri.

Douceur
vennlighet.

Heroine
heltinne.

Handel
diskusjon, forhandling.

Sentimens
meninger.

Geistlige udi Engelland
Dr. Slocock, prest ved St. Saviour’s Church, skal ha anbefalt boken fra prekestolen, jf. Clara L. Thomson, Samuel Richardson, 1900, s. 31, men det var flere som gav uttrykk for at dette var en moralsk farlig bok, jf. Paul Dottin, Samuel Richardson, 1931, s. 120ff.

irritere
opphisse, pirre.

Caresser
kjærtegn.

Materialier
stoff.

qvintessentieret
rendyrket; overdrevet.

bon sens
(fr.) sunn fornuft.

Affectation
unaturlig væremåte.

grimacieuse
affektert, tilgjort.

Cervantes
Miguel de Cervantes Saavedra (1547-1616), spansk forfatter. Hans parodiske ridderroman Don Quijote er fra 1605-1615.

synderlig
besynderlig, merkelig.

Spectateurs
det engelske tidsskriftet The Spectator, fra 1711, redigert av Joseph Addison og Richard Steele, fikk mange etterligninger i Europa. Holberg ser ut til å ha brukt en fransk oversettelse, Le Spectateur ou le Socrate moderne I-III (1714-).

Severamber
feil for ‘Sevaramber’, navn på oppdiktet folkeslag i romanen History of the Sevarites or Sevarambi av Denis Vairasse d’Allais, 1675; utvidet fr. utg. 1677-1679.

Luciani
Lukianos (ca. 120–180 e.Kr.), gresk forfatter fra Samsonata ved Eufrat, skrev dialoger rettet mot overtro og menneskelige svakheter.

Bidermanni Utopia
Jacob Bidermanns (1578-1639) latinske anekdotesamling Utopia fra 1640 inneholder et reiseavsnitt.

Swift
Johathan Swift (1667-1745), anglo-irsk forfatter, berømt bl.a. for romanen Gullivers reiser (Gulliver’s Travels), 1726.

Klims Underjordiske Reise
Holbergs egen anonymt utgitte fiktive reiseroman Nicolaii Klimii iter subterraneum (1741) oversatt til dansk året etter: Niels Klims underjordiske Rejse.

Naturalismum
naturalismus, anskuelse som hevder fornuftens rett til å prøve de religiøse sannheter (og som avviser dogmer og åpenbaringer).

Naturens Lys
om innsikt og erkjennelse som utelukkende bygger på fornuft og medfødte åndelige evner.

revelerede
åpenbarede.

Præcaution
(fr. précaution) forsiktighetsregel.

Censurer
nedsettende bedømmelser.

den Tyrkiske Spion
Jean-Poul Marana: L’Espion du Grand Seigneur et ses relations sècres envoyées au Divan de Constantinople, 1684; tittelen ble senere L’Espion turc dans les cours des princes chrétiens.

Lettres Persannes
Lettres Persanes (Persiske brev), 1721 av Montesquieu. Holberg hadde et eksemplar av tredje utgave, Amsterdam 1730 (forlegger Jacques Desbordes).

under samme Titul
antakelig Nouvelles lettres persanes, fransk oversettelse 1735 fra engelsk utgave ved George Lyttelton.

skiønne Hoveder
skjønnånder.

Spectator
det engelske tidsskriftet The Spectator, fra 1711, redigert av Joseph Addison og Richard Steele, fikk mange etterligninger i Europa. Holberg ser ut til å ha brukt en fransk oversettelse, Le Spectateur ou le Socrate moderne I-III (1714-).

Den Svenske Argus
Olof Dalin (1708-1763), svensk adelsmann og forfatter bak tidsskriftet Then Swänska Argus, 1732-34; et utvalg i dansk oversettelse kom 1740.

den Hamborgske Patriot
tidsskriftet Der Patriot, 1724-1746, utgitt av Michael Richey, Johann Adolph Hoffmann, Patriotische Gesellschaft in Hamburg.

Pensees
(fr.) pensées, tanker.

Skuespill
som komedieforfatter er Holberg påvirket av Molière. Nyere fransk komedie er han sterkt kritisk til, jf. H.G. Topsøe-Jensen, “Holberg og den eftermolièrske Komedie” Holberg-Aarbog, 1921, s. 112-143.

affectere
gir skinn av.

Politesse
dannelse.

Afrisning
skildring.

de nye Franske Moralister
Holberg kritiserer flere steder utviklingen i nyere fransk litteratur som han mener er blitt overfladisk og mer orientert mot ytre pynt enn grundighet. Her er det særlig spectatorlitteraturen som kritiseres, men dette gjelder også annen litteratur, ikke minst komedier. Jf. også Moralske Tanker (1744) IV 20, s. 562-563; Heltindehistorier (1745) I, Fortale, s. a8r; Første levnetsbrev (1728), s. 180 (parisernes fordervede smak blir brukt som forklaring på deres manglende interesse for Holbergs komedier); Topsøe-Jensen: “Holberg og den eftermolièreske komedie”, Holberg Aarbog, 1921, s. 112-143.

Montagne, Charron, Moliere, Boileau
eldre franske forfattere som Holberg bruker som korrektiv til de nye. Michel de Montaigne (1533-1592) essayist, Pierre Charron (1541-1603) teolog og filosof, Molière (1622-1673) forfatter og skuespiller, Boileau (1636-1711) dikter og kritiker.

Seculo
(lat.) seculum, århundre.

Zirath
pryd.

Vanheld
vansiring.

besværge sig over
beklage.

gout
(fr.) smak.

Satyrer
satirer.

Horatio
Quintus Horatius Flaccus (65-8 f.Kr.), romersk dikter, kjent bl.a. for sine oder, satirer og brev, særlig brevet om diktekunsten, Ars poetica, hvor han står frem som en poetisk smaksdommer.

Juvenale
Decimus Iunius Iuvenalis (1.-2. årh. e.Kr.), romersk satiriker; i sine tekster retter han skarpe angrep mot det moralske forfallet i Roma.

een af mine Latinske Epistle
i Tredje levnetsbrev (1743), s. 34-35 gir Holberg en sammenlignende vurdering av Horats og Juvenal, og det er Juvenal som kommer best ut av det: “Jeg foretrækker hans satirer fremfor Horats”.

Satyricis
(lat.) satyricus, satiriker; skrives også ‘Satyricos’.

tempererede
måteholdne.

tilladelige Satyres
som rammer menneskelig svakhet generelt, som ikke er rettet mot enkeltpersoner.

Character
vesen, natur.

Aristophanis Comoedier
Aristofanes (ca. 450-385 f.Kr.) er den største dikteren innenfor den gamle greske komedien. Hans skuespill var “grove og skarpe”.

Menander
gresk komedieforfatter (ca. 342-293 f.Kr.), hans skuespill var mer polerte og mindre anstøtelige enn de til Aristofanes.

Plautus og Terentius
romerske komedieforfattere; Plautus (254-184 f.Kr.) og Terents (195-159 f.Kr.) blir til stadighet sammenlignet hos Holberg, alltid med samme konklusjon: “Plautus foretrækker jeg frem for Terents; og jeg skifter ikke mening”, Tredje levnetsbrev (1743), s. 35-36. Jf. også Epigram IV 109 (1749) og epistlene 190 og 195 (1750).

u-forligelige
uforlignelige, enestående.

Literati
(lat.) lærde, kritikere.

Maximer
grunnsetninger.

Attributa
egenskaper.

Aristoteles
gresk filosof (384-322 f.Kr.) som skrev om diverse emner, bl.a. en poetikk, Om diktekunsten, om tragedien og eposet.

ex. gr.
(lat.) exempli gratia, for eksempel.

Plauti Aulularia
Aulularia er en kjent komedie av Plautus.

promitteret sig
ventet seg, gjort seg håp om.

derudover
av den grunn.

Anima Theatri
(lat.) teatrets sjel.

Skiønsomhed
dømmekraft.

Artificium
(lat.) kunst, ferdighet.

Theophrasti Characterer
Theofrast fra Lesbos (ca. 372-395) elev av Aristoteles. Etter Aristoteles’ død overtok han ledelsen av den peripatetiske skole. Bare få av hans verker er bevart, bl.a. Karakterer, en samling på tretti personlighetstyper som viser menneskelige svakheter på en komisk og underholdende måte, liksom komedien.

Philosophorum præcepta
(lat.) filosofers forskrifter.

bestridet
overvunnet.

Daarligheder
dårskaper, dumheter.

Øyenskalk
hykler.

Molieres Tartuf
hykleren i Molières skuespill Tartuffe eller Den skinnhellige (Tartuffe, ou l’Imposteur) fra 1664.

Dødningens Giestebud, eller Festin de Pierre
Molières skuespill Dom Juan, første gang oppført 1665, gikk i samtiden under tittel Le Festin de Pierre, som kan oversettes med ‘Stengildet’. ‘Sten’ betyr ‘statue’ og viser til den avdøde kommandørens statue som ved handlingens slutt kommer for å hevne seg på den troløse Don Juan.

skiemmer
skammer.

Stadsmand
statsmann, person som deltar i styret av en stat.

Extremitet
ytterlighet.

Helte-Historie
Heltehistorier (1739) og senere også Heltindehistorier (1745) inneholder biografier ordnet i par etter den gamle greske forfatter Plutarks mønster. Foran hvert biografert par har Holberg plassert en innledning som i generelle vendinger drøfter et moralsk tema som passer til de biograferte personene.

distingvere
skille.

Apparence
ytre tilsynekomst.

haver succederet
har lykkes.

Axioma
(gr.) grunnsetninger som er selvinnlysende, som ikke trenger bevis eller som ikke kan bevises.

opkaage
oppkoke, gjengi.

declamere
dosere.

Oratores
(lat.) talere.

Decouverter
oppdagelser.

confunderes
forveksles.

Bayle
Pierre Bayle (1647-1706) fransk filosof og teolog, forfatter bl.a. av verket Dictionnaire historique et critique, 1695 som Holberg viser til flere steder: i Tredje levnetsbrev (1743)(s. 46 og 154), i Moralske Tanker (1744) (I 81, I 100, II 84, II 94, II 96) og i Epistler (1748-1754) (nr. 1, 18, 28, 36, 161, 210, 320, 322, 333, 335, 364, 443). Holberg har et motsetningsfyllt forhold til Bayle. I hans Dictionnaire finner han mye som er heslig og obskønt, men som ikke desto mindre har den positive effekt at det holder leserens intellekt i ånde.

L’Esprit
Jacques Esprit (1611-1677), fransk moralist og litterat, forfatter til La Fausseté des vertus humaines, 1678.

deriverer
avleder.

som en vis Autor siger
Bernhard Mandeville (1670-1733), anglo-hollandsk filosof, samfunnsøkonom og satiriker; samme referanse i Epistel 21, Epistler I (1748) , s. 123 og Epistel 514, Epistler V (1754), s. 50 (andre paginering).

Hospitaler
fattighus.

Fabel om Bierne
Bernhard Mandeville (1670-1733), anglo-hollandsk filosof, samfunnsøkonom og satiriker som ble berømt for verket The Fable of the Bees, or Private vices, Public Benefits, 1714.

Comicus
komedieskriver.

Proprietarius
godseier, eier av stor landeiendom.

finder sin Regning
ser sin fordel.

Seneca
Lucius Annaeus Seneca d.y. (ca. 4 f.Kr.-65 e.Kr.), romersk filosof og forfatter. Sitatet er fritt etter De beneficiis (Om godene), VI 38, 2-3), i dansk oversettelse: “Hvem har ikke profit af en andens skade? Soldaten ønsker krig; dyrtid giver landmanden nyt mod; sagføreren tragter efter fortjeneste ved så mange processer som muligt; for lægerne er et år fuldt af sygdom en kilde til velstand; hvis husene ikke tog skade ved ild og uvejr, ville håndværkerens virksomhed ligge stille”. Samme tema i Epigram II 7.

Caroli 8. Billede
Karl den 8.s bilde.

Frantzoser
syfilis, “den franske syke”.

Beroalde de Verville
François Béroalde de Verville (1556-1626), fransk filosof, matematiker, forfatter, mest kjent for en bok om å komme seg frem i verden, Moyen de parvenir, 1617. Teksten er lekende, kaotisk, barokk, til tider uanstendig og til dels uleselig, den parodierer andre, bl.a. Rabelais og Montaigne.

7000 Gyldens Rente
renteinntekt av 7000 gullmynter.

 Adkomst next hit
berettigelse.

gisper
gjesper; samme forestilling i Epigram II 88 (1749), i Tredje levnetsbrev (1743), s. 38 og i Moralske Tanker (1744) II 146, s. 402.

Sympathie
vesensslektskap (som gir grunnnlag for gjensidig påvirkning og innflytelse).

Infallibilitet
ufeilbarlighet.

forekaste
bebreide.

Chrysippo
Khrysippos (281-208 f.Kr.), gresk filosof av den stoiske skole.

Application paa
lyst på; lyst til å beskjeftige seg med.
 
 
xxx
xxx