Moralisering er en nyttig vitenskap som kan utøves med både alvor og skjemt. Filosofiske skrifter kan nok være nyttige, men er ikke særlig underholdende. Derfor har forfattere forsøkt å gjøre dette mer lystbetont ved å ta i bruk ulike sjangere: fabler, dialoger, romaner – både fra antikken og nyere tid – fingerte reisebeskrivelser, fingerte brev, spectatorlitteraturen, gamle og nye satirer, gamle og nye komedier. Nyere franske moralister er det lite fint å si om; de er for overfladiske. Men de gamle holder fremdeles mål: Montaigne, Boileau, Molière, Charron. Det er ikke under min [Holbergs] verdighet å skrive komedier som stiller menneskelig svakhet til skue. Her og i andre verk oppfordres leserne til kritisk vurdering av sine vaner. Dette skjer ved bruk av paradoks, påstander som går på tvers av alminnelig vedtatte sannheter. I dette ligger en orientering mer mot meditasjon enn lesing.