Epigramm. 96

Dyd og last skifter etter tid og sted. Hva som i et land er sannhet, holdes i et annet for løgn. Sjørøveri, som før stod høyt i kurs, regnes nå som en misgjerning. En ond fyrste kan få ry som god regent bare fordi han blir etterfulgt av en som er verre. Historieskriverne må ta hensyn til dette; ellers kan de bli ført bak lyset. En sann filosof ser denne faren; han betrakter dyd som dyd og last som last, uavhengig av tid og sted.

Nomina Virtutum … temporis atqve loci

(lat., til dansk ved Peter Zeeberg)

Ordene ændrer sig tit når man taler om dyder og laster,

alt efter hvor og hvornår, eller af hvem der blir talt.

adskillige

forskjellige.

Gravitet

alvor.

Republiqve

stat, samfunn.

Superstition

overtro.

Virtutes locales

(lat.) lokale dyder.

 Adkomst 

riktighet.

vice versa

(lat.) omvendt, motsatt.

Zirath

pryd.

Modestie

beskjedenhet.

Peenhed

snerperi.

reprimerede

hemmet, forhindret.

en vis Skribent

Richard Blackmore (1654-1729), lege og forfatter. Samme ytring også i Tredje levnetsbrev (1743), s. 112-113, i Epistel 365 (1750), s. 235-236 og Epistel 537 (1754), s. 157 (andre paginering).

tvende giøre eet

samme tanke i Moralske Tanker (1744) III 18, s. 425.

succederer

etterfølger.

Tiberio

Tiberius (42 f.Kr. - 37 e.Kr.), romersk keiser 14-37.

Caligula

Julius Caesar Germanicus (12-41)

det Asmonæiske Huus

jødisk presteslekt, også kalt makkabeerne. Dens makt ble brutt da kong Antigonos ble tatt av dage 37 f.Kr., etter det ble Herodes konge i Palestina.

grandseende

nøyeregnende.

Jacob I.

James I (1566-1625), konge av England og (som James VI) av Skottland.

delicat

forfinet.

Publici

folkets, allmenhetens.

comparaison

sammenligning.

Plutarchus

Plutark (ca. 46-120) allsidig lærd gresk forfatter. Mest berømt er hans sammenlignende biografier (Bioi paralleloi) som Holberg brukte som modell i sine Heltehistorier (1739) og Heltindehistorier (1745). Plutark skrev også en omfattende samling moralfilosofiske skrifter, Moralia, men denne ser ut til å ha unngått Holbergs oppmerksomhet. Jf. F.J. Billeskov Jansen, Holberg som epigrammatiker og essayist I-II, 1938-1939, bd. II, s. 16-17.

censurerede

kritisert, dadlet.

Bayle

Pierre Bayle (1647-1706), fransk filosof; hans leksikon Dictionnaire historique et critique, 1695, er et hovedverk i den tidlige opplysningtid og en vesentlig inspirasjon for Holberg.

Qvarteer

nåde.

Jansenius

Cornelius Jansen (1585-1638), flamsk teolog; hans bok om kirkefaderen Augustin er inspirert av Augustins tanker om forholdet mellom Guds nåde, menneskets vilje og predestinasjonen til frelse eller fortapelse. Jansenius ble bekjempet av paven og jesuittene. Han har fått en stor artikkel i Bayles leksikon Dictionnaire historique et critique, 1695.

Diocletianus

Diocletian (ca. 245-316), romersk keiser 284-305. Han forfulgte de kristne og gjorde Romerriket til et uinnskrenket monarki.

Julianus

Julian (331-363) romersk keiser 361-363, startet en kampanje for å gjenreise hedendommen og fikk tilnavnet Apostata, “den frafalne”.

Ludovicus Pius

Ludvig den fromme (778-840), frankisk-romersk keiser.

Munke-Krøniker

historiske skrifter forfattet av munker.

Friderich den Anden

(1194-1250), tysk keiser 1215-1250.

Acido og Alcali

Acido (lat.) syre; symbol på hissighet. Alcali (lat.) base, stoff med evne til å nøytralisere syre; symbol på kulde, ro, bestandighet.

Procopius

Prokopios (527-565) historiker og sekretær for en av keiser Justinians generaler.

særdeles

spesielt.

Nicolai Damasceni

Nikolaos fra Damascus, syrisk historiker og diplomat som forsvarte Herodes den store overfor Augustus.

Josephi

Josephus (ca. 37-100), jødisk historieskriver; behandler utførlig Herodes den stores regjeringstid.

Hvitfeld

Arild Huitfeldt (1546-1609), dansk adelsmann og historiker. Hans Danmarks Riges Krønike, 1596-1603, gir ensidig uttrykk for adelsvennlige holdninger.

Medusa

i gresk mytologi et kvinnelig uhyre med slangehår, hoggtenner og et forstenende blikk.

defigurerer

forvrenger.

Catilina

(ca. 108-62 f.Kr.), romersk politiker, leder av en sammensvergelse mot Cicero og den romerske republikk.

Junius Brutus

Lucius Junius Brutus, romersk sagnhelt som befridde Roma fra monarkiet; selv ble han republikkens første konsul, år 509.

Exsecration

avskyelighet.

et Æres Monument

Plutark innleder Brutus-biografien med omtale av bronsestatuen av ham.

Skandstøtte

skamstøtte.

intrinseqve valeur

egentlige verdi.