Ludvig Holberg ble født i Bergen 1684. Familien gikk tidlig i oppløsning; faren døde da Ludvig var ett år og moren da han var ti, og i mellomtiden hadde mesteparten av eiendommene gått tapt i bybrannen 1686. Som 18-åring kom han til Københavns universitet hvor han tok filolosofisk og teologisk eksamen 1704. På denne tiden var han også huslærer et par år i tillegg til at han gjorde sine første utenlandsreiser, bl. a. til Oxford 1706-1708. Han bestemte seg tidlig for en universitetskarriere og hadde trolig dette for øye da han skrev historien om de to sist avdøde kongene Christian IV og Frederik III, et arbeid som var ferdig 1711 og som ble belønnet med et løfte om professorat og med et stipend til en større utenlandsreise, 1714-1716. Han tiltrådte som professor 1717, først i faget metafysikk, men allerede 1720 fikk han ansvar for et annet fagområde, veltalenhet og retorikk. Til dette hørte bl. a. studiet av den klassiske litteraturen, og sannsynligvis gav dette arbeidet Holberg idéer om selv å skrive kunstneriske tekster. Det er på denne tiden han tar sine første skritt som satirisk forfatter.

I korte trekk kan forfatterskapet summeres i tre faser. Først en poetisk fase i 1720-åra. Holberg skrev da under pseudonymet Hans Michelsen, «ølbrygger og poet i Calundborg». Hit hører satire-samlinga Skiemte-Digte, det komiske heltediktet Peder Paars og ikke minst det som regnes som hans største litterære bragd: en rekke komedier som sprudler av overskudd. Deretter, under eget navn, en historisk fase i 30-åra. Også den er preget av overskudd; Holberg viser her en spesiell evne til å samle et stort materiale i en lettfattelig, konkret og levende beretning. Det er bøkene fra denne perioden som utgjør den største delen av forfatterskapet. Og endelig en moralfilosofisk fase i 40-åra, også den publisert under eget navn. Hit hører bl. a. den fiktive reiseromanen Niels Klim og en stor mengde essays, samlet under titlene Moralske Tanker og Epistler.

1730 fikk Holberg det ettertraktede professoratet i historie. Men fra 1737 sluttet han å undervise, tok i stedet på seg oppgaven som forretningsfører (kvestor) for universitetet, en oppgave han skjøttet med omhu helt til 1751. Han viste forretningssans også i privatøkonomien. Salget av bøker gav inntekter som den nøkterne ungkaren la til side og lot vokse gjennom forskjellige investeringer. Og i 1740-åra kjøpte han to landeiendommer, Brorup og Tersløse, i nærheten av Sorø på Sjælland. Denne formuen testamenterte han til Sorø Akademi mot at gårdene ble omdannet til baroni, baroniet Holberg.

De siste somrene tilbrakte Holberg på Tersløsegård, til avveksling fra livet i professorboligen i København. Etter sin død 1754 ble han stedt til hvile i sarkofag i klosterkirken i Sorø.